- Som å jage spurv med atomvåpen

Det nye direktivet fra EU, Data Retention Act, pålegger teleoperatører og internettleverandører å oppbevare en rekke data om nettverkstrafikk i opptil to år. Bakgrunnen er at politimyndigheter i Europa mener de trenger tilgang til disse opplysningene i sin jakt på kriminelle.

Det er mildt sagt delte meninger om nytteverdien av det nye direktivet. Høgskolen i Oslo hadde sist torsdag samlet fire paneldeltakere for diskutere blant annet lagringsdirektivet.

- Dette er som å jakte på spurv med taktiske atomvåpen. Det blir en kostnad som alle må være med å betale, men som i 99,999999 prosent av tilfellene vil ramme allmennheten, og ikke de kriminelle, sa Geir Isene, daglig leder i it-selskapet Freecode.

Isene er også styremedlem i Elektronisk Forpost Norge. Han mener at direktivet er bortimot umulig å gjennomføre rent teknisk, og at man vil oppnå minimalt av det som er hensikten med en slik lov.

Det er enorme datamengder som skal lagres: alle telefonsamtaler, både oppringte og mottatte, for alle abonnenter, lokaliseringsdata for mobilsamtaler inn og ut.

For internettbiten, som ikke er avklart, kan reglene bli enda mer kontroversielle: bruker-id, om du bruker fast eller trådløs oppkobling, om du bruker direktemeldinger (som MSN), hva slags kommunikasjonsutstyr som brukes, er blant typene data som vurderes som lagringspliktige.

Ifølge Datatilsynet evaluerer man også om og eventuelt hvordan man skal registrere nye typer kommunikasjon, som telefoni via Skype.

En interdepartemental gruppe ledet av Samferdelsdepartementet jobber nå med å tilpasse direktivet til norsk lov, og innen august 2007 skal nasjonale regler innarbeides i lovverket.

- Det er meningsløst med tiltak som rammer bare vanlige folk og de dumme kriminelle. De blir jo tatt uansett. Dessuten mangler det gode grunner for tidsrommene som diskuteres. Hvorfor to år? Hvorfor seks måneder? Dette oser av politisk desperasjon, sier Geir Isene.

Også rådgiver Christian With i Datatilsynet er skeptisk til direktivet.

- Datalagringsdirektivet er implementert for å etterforske datakriminalitet eller finne kildene til datakriminalitet, og det er i og for seg et greit formål. Men det går altfor vidt. Dessuten må det avklares hva som er definert som kriminalitet, sa With.

Han er enig i at direktivet neppe blir til stor hjelp i jakten på farlige kriminelle.

- Det finnes langt mindre inngripende måter å bekjempe alvorlig datakriminalitet på. Terrorister vil helt sikkert finne andre kommunikajonsmeoder, sa With.

Ifølge With pågår det dessuten lobbying fra mange hold for å kunne utnytte den nye loven.

- Underholdningsindustrien har allerede lobbet for at de kan bruke dette direktivet i jakten på fildelere. Det er kanskje ikke det som er hensikten, sier Christian With.

Datatilsynet håper direktivet blir implementert på en minst mulig ingripende måte.

- Norge vil forhåpentligvis legge seg på direktivets minimumsnivå (lagring i 6 mnd, red. anm.), men det er ennå uklart hva som blir resultatet. Det er også uklart hvor opplysningene skal lagres, hos operatørene, eller i en sentral database. Vår foreløpige holdning er at dataene bør lagres bare der de er i dag; hos operatørene, sa Smith.

Også pengespørsmål er uavklarte, påpeker rådgiveren.

- Spørsmålet om fordeling av utgifter er heller ikke avklart. Operatørene vil selvfølgelig at staten skal ta kostnadene ved lagringen. Ulik implementering på dette punkt vil åpenbart kunne medføre konkurransemessige problemstillinger.

Tilstede i panelet var også Inger Marie Sunde, for tiden doktorgradsstipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Sunde har permisjon fra jobben som førstestatsadvokat i Økokrim.

Hun mener den nye loven er helt nødvendig i kampen mot alvorlig datakriminalitet.

- Vi må gi myndigheten de samme verktøyene som de kriminelle. Uten denne loven vil det ikke være mulig å kreve at politiet skal løse problemet med nettkriminalitet, hevdet Sunde.

Les også: Lagringsloven blir innført.

Få også med deg kommentaren til Per Morten Hoff:
- EU-direktiv vil gi økte telepriser